Fire fra bokhyllen.

Hva, enda en ny spalte?! Jeg gir meg ende over av begeistring. Neida. Joda. Dette er altså første post, i innleggserien hvor jeg skriver om bøker jeg har i bokhyllen. La oss begynne enkelt med bøker sikkert mange av dere har lest. Flere av disse bøkene har blitt filmatisert, så jeg vil minne dere om uttrykket «Don’t judge a book by its movie.»

1. American Psycho av Brett Easton Ellis.

Når jeg forteller at en av mine absolutte yndlingsbøker er American Psycho, blir jeg møtt med svært skeptiske blikk. Ja, den er til tider nokså grotesk, kanskje på grensen til pervers, men «sjokkeringsfaktoren» fascinerer meg. Jeg må likevel si; dette er ikke en bok for de mykhjertede. Handlingen foregår på slutten av 80-tallet. 26-år gamle Patrick Bateman er en overfladisk og suksessfull ung mann. På dagtid tilhører han New Yorks overklasse, på kveldstid dreper han -for moro skyld. Denne boken vagte stor ståhei da den ble utgitt, og anses i dag som å være en kontroversiell roman med høy kultstatus. Hvorfor så kontroversiell? Den inneholder detaljerte beskrivelser om grafisk vold, vill seksualitet og blir beskyldt for å være kvinnefiendtlig.

2. Alkymisten av Paulo Coelho

Paulo Coelho har skrevet mange flotte og lettleste bøker, og denne er blant mine favoritter. Boken er ført med et enkelt og billedlig språk, og det jeg synes er så fantastisk med skrivestilen hans, er at enkeltheten aldri blir for tynn. Coelho’s bøker inneholder også mye visdom og setninger som får deg til å reflektere over eget liv. I denne bokwn trekkes det blant annet mange paralleller til loven om tiltrekning, (for dem som tror på den slags). Alkymisten handler om den spanske gjetergutten Santiago, som ønsker å finne en stor skatt. En stadig returnerende drøm, får han til å bestemme seg for å forlate alt han kjenner som trygt, og reise til Egypt.

3. De gales hus av Karin Fossum

Mamma pakker opp bursdagsgaven sin, mens jeg venter spent. Hun får to bøker; De gales hus og Djevelen holder lyset, begge skrevet av Karin Fossum. Etter å ha smilt og takket, løfter hun opp den førstnevnte boken og spør om det også er en krimbok.

«Nei,» sier jeg.

«Er den morsom?» spør hun igjen.

«Ehm.. ikke akkurat»

«Spennende, da?»

«Neei, den er vel ikke spennende heller» svarer jeg, mens jeg tenker at jeg ikke akkurat klarer å få frem at det er en fantastisk bok. Men det er den, altså. De gales hus kan vel beskrives som en skildring, med mange fantastiske detaljer. Den er på en måte underholdende, men også melankolsk. Vi følger Hajna, en dame i tjueårene som har sett seg lei på livet. Hun er suicidal, og blir lagt inn på lukket avdeling på Varden, en psykiatrisk institusjon etter å ha løpt inn i et butikkvindu. Her møter hun underlige, flotte og spesielle mennesker hun blir veldig glad i.

4. The Road av Cormac McCarthy

De første sidene av The Road opplevde jeg som vanskelige å lese. Masse fremmedord, til tider merkelig setningsoppbygging og stor mangel på tegnsetting. Etter å ha kommet meg over den første kneika, ble jeg sugd inn i den. Vi følger en far og hans sønn på vandring i et post-apokalyptisk landskap. Vi følger deres kamp om å overleve. Nesten alt liv har dødd ut, både mennesker, dyr, trær og planter. Det er konstant kaldt og grått, og som et resultat av ekstrem sult, desperasjon og å leve i total anarki- har kannibalisme oppstått blant enkelte gjenlevende.

Cormac McCarthy sikret seg Pulitzer-prisen (kanskje den gjeveste prisen en forfatter kan få) for The Road, og har også skrevet andre kritikerroste bøker, som No country for old men. Da jeg tidligere skrev Don’t judge a book by its movie, siktet jeg spesielt til denne. For filmen var virkelig kjedelig. Jeg holdt på å sovne. Boken derimot, er utrolig spennende, og en av mine store favoritter.

Har du lest noen av disse?