Clickity-Click

Hei dere! I dag var jeg ute og handlet noen ting jeg tenkte å gi bort til en heldig leser. Det er lipglossen Nymphette, leppestiften Speed Dial (klikk på linkene for å se fargene) og den fantastiske novellesamlingen Historien om Fru Berg av Ingvild H. Rishøi. Verdi 500,- Jeg har ikke ord for hvor fantastisk denne kritikerroste boken er. Den er absolutt blant mine favoritter!

Alt du trenger å gjøre for å være med i trekningen er følgende.

1. Trykk liker på Ask For Answers side på Facebook.

2. Trykk like på knappen nederst i dette innlegget.

3. Legg igjen en kommentar om at du vil være med i trekningen. Husk å bruke en e-postadresse jeg kan få tak i deg på!

4. Liker du AFA allerede på Facebook, trenger du kun å trykke like nederst på dette innlegget. (Samt kommentere, selvfølgelig)

Jeg trekker en tilfeldig vinner om to uker. Lykke til!

I en av gatene i nærheten av der jeg bor ligger fargerikebygninger på rekke og rad. Rosa, røde og gule. Kjempefine.

Jeg fikk lyst til å kjøpe en bukett Peoner eller Roser å ha på stuebordet, men hadde ikke råd.

Kakao på Chocolaterie.

Victoria Terrasse.

Selv om det regnet og var grått, fant jeg noe som lyste opp dagen.

Jeg hadde kanskje ikke råd til blomster, men jeg kjøpte litt plommer.

Klikk.

Every artist gets asked the question, “Where do you get your ideas?”The honest artist answers, “I steal them.”

Jeg leste denne og nikket veldig med hodet; Atten ting jeg skulle ønske noen fortalte meg, da jeg var Atten.

Jeg vet jeg ofte linker til de samme bloggene, og det er fordi at enkelte personer aldri slutter å produsere kvalitetstekster. En jeg har lenket masse til er Gala Darling. Denne posten handler om hvordan du kan gjøre iPhone-bildene dine bedre. Dere som ikke har iPhone burde ta en titt for å se hvorfor dere burde skaffe dere en!

Ida Sundae, tidligere kjent som Ida Speilvendt, har en fantastisk god blogg. Her har hun listet opp alle favorittjentene sine i bloggverdenen. Perfekt om du trenger litt tips om nye blogger du burde sjekke ut!

Signer denne underskriftskampanjen mot dyretesting av kosmetikk. Pretty Please!

Er forholdet ditt et speilbilde av ditt eget selvbilde?

Maria lister opp 10 tips mot dårlige hårdager.

Er du interessert i sosial nettverksbygging? Les dette!

Jeg husker ikke om jeg har delt denne spillelisten med dere før, men her er den i hvert fall. Dette er perfekt musikk til tedrikking! Jeg hører også på den i blant når jeg skriver, om jeg ikke trenger stillhet, eller vil høre på klassisk (klassisk musikk øker hjerneaktiviteten).

Helt til sist en Lily Allen-musikkvideo, fordi den er så søt.

Fafi

Jinyoung Shin
Den amerikanske kunstneren Jinyoung Shin tegner surralistiske karakterer, inspirert av asiatiske tegneserier. Figurene hennes er høye og tynne, prydet med intrikate detaljer.

Hei og hopp! I dag er det tirsdag, og i AFA-verdenen betyr det at jeg skal liste opp ting jeg elsker akkurat nå. Det er nydelig vær, jeg har nettopp vært ute med noen venninner og spist softis, og nå har jeg kommet hjem til en Pomeranian og en Chihuahua som ivrig jager hverandre over stuegulvet. Koselig!

Suits.

Suits er en TV-serie jeg oppdaget ved en tilfeldighet, da jeg switchet gjennom kanalene en dag. I serien møter vi Mike Ross, en ekstremt intelligent universitets drop-out. Han tjener penger ved å ta blant annet LSAT’s (Law School Admission Test) prøver for andre, og barndomsdrømmen hans om å bli advokat knuses da han blir tatt i å selge en matteeksamen til dekanens datter. Han får siden jobb hos en av New Yorks toppadvokater, UTEN å ha en jussgrad. Både sjefen og Mike later derfor som at Mike har utdannelse fra Harvard. Jeg har hittil bare sett to episoder, men jeg – som vanligvis ikke ser så mye film eller TV fordi jeg blir så rastløs, klarte ikke ta øynene vekk fra skjermen i et sekund. Sjekk ut Suits!

Trafo.no

Et prosjekt initiert av Norsk kulturråd for unge kunstnere fra hele landet mellom 16 og 22 år. Det beste med Trafo er at du kan sende inn kunsten din til mentorer, i mitt tilfelle kan jeg sende inn tekstene mine til forfattere, som for eksempel Rune F. Hjemås eller Bjarte Breiteig. Du kan ikke velge mentor selv, men du sender inn en søknad, og så får du utrolig utfyllende svar tilbake med både skryt og konstruktiv kritikk. Jeg begynte å sende inn tekster for et par måneder siden, og det har virkelig vært givende! Nesten så jeg gruer meg til å bli eldre, for da kan jeg ikke benytte meg av denne tjenesten lenger. Jeg anbefaler alle kreative sjeler å bli medlem av Trafo!

Romanprosjektet mitt.

Jeg har alltid drømt om å skrive en roman, men har aldri hatt en velutviklet idé eller plott før nå. Jeg har brukt god tid på å bli kjent med hovedkarakteren, og har virkelig kommet under huden på ham. Så langt har jeg bare skrevet korte avsnitt som ikke henger sammen, men jeg har skrevet ganske mange. Og de er gode. Jeg har allerede fått masse skryt på Trafo fra en forfatter som virkelig har tro på prosjektet mitt. Det er så deilig å få bekreftelse fra noen som virkelig har peiling! Jeg vil ikke si så mye om prosjektet, annet enn at det er inspirert av Bret Easton Ellis og at hovedkarakteren er en skikkelig Womanizer.

Woopra.com

Woopra er en skikkelig kul tjeneste du kan benytte deg av, dersom du har en blogg. Her kan du se besøkene i sanntid! Hvor mange som er innom akkurat nå, hva de leser, hvor i verden de kommer fra, og hvor de fant bloggen din. Du kan til og med chatte med leserne dine, men det gjør ikke jeg altså. Tror jeg hadde blitt litt satt ut om Webmaster ville snakke med meg.

Hva elsker du i dag?

En høy, kjekk fyr begynner å snakke til meg.

«Placebo, er det deg?»

«Ja, eller Ulrikke, som jeg egentlig heter.»

Vi har snakket sammen på Sukker, og nettopp kommet til det punktet hvor man legger hverandre til på Facebook.

Vi blir stående å prate litt, mens jeg nervøst flakker rundt med blikket, søkende etter Megara, som befinner seg et eller annet sted i lokalet.

Jeg tenker bare «!?@*!!?!» mens han stiller meg spørsmål, som jeg bare speiler.

«Det var hyggelig å hilse på deg, men jeg tror jeg må gå til venninnene mine nå,» sier jeg fort, glad over at jeg klarte å avslutte samtalen.

Med hjertet i halsen og et «Herregud!» i hodet  finner jeg vennene mine.

«Hva skjer? Vi har vært her i to sekunder og du snakker allerede med en gutt!» sier Megara.

Jeg forklarer at det er en jeg har snakket med på nettet. Ikke bare har vi snakket sammen, vi har også jobbet sammen på et utested for et år siden, hvor vi vekslet ord èn gang.

«Vi må gå herfra. NÅ!» sier jeg.

«Hva er oddsen for å møte han her? Det er skjebnen! Du må snakke med mer med han! Vi tar en drink her.» Fortsetter hun bestemt.

Jeg kikker bort på bardisken, hvor han står med kameratene sine.

«NEI! Jeg vil gå. Jeg vil ikke snakke mer med han» sier jeg med sammenbitte tenner.

Vi går. Du lurer kanskje på hvorfor jeg ikke ville snakke med han? Likte jeg han ikke? Jo, det gjorde jeg. Jeg ser ikke logikken selv, så jeg forventer ikke at du skal gjøre det heller.

Så går vi inn på Åpen bar. Der bestiller jeg en Mojito som jeg drikker raskt, og vi blir stående en stund ved bardisken å prate, helt til Megara dytter albuen sin i armen min og nikker fremover.

Der står han. «Vi må gå!» Sier jeg igjen, og kjenner at en stressfølelse fyller meg. Jeg er på vei ned trappene da jeg hører en mørk stemme bak meg si «Ulrikke?»

Jeg snur meg og sier; «hei!» tilsynelatende overrasket over å se ham.

«Skal du gå?» spør han.

«Eh, ja. Jeg har fått meg en drink så da..»

«Da må du gå?»

«Eh, ja. Men kan ikke vi snakkes, da?»

Han svarer ja og gir meg en klem.

Nede i første etasje møter jeg Megara. «TO ganger på èn kveld! Skjebnen, sier jeg bare.» utbryter hun.

«Herregud, jeg tror jeg bare drar hjem, jeg.» Sier jeg.

Så løper jeg hjem.

«Du la det jo i senga di.» Sier hun, men jeg kan ikke huske å ha gjort det. Så løfter jeg på dynen, og der ligger det. Passe stort og blomstrete. Jeg spiser opp alt godteriet med en gang, mens jeg ser en gammel episode av Gossip Girl og siden leser jeg litt i Bret Easton Ellis’ Less than zero.  Så sovner jeg igjen. Jeg våkner andre gang klokken fire. Solen skinner gjennom vinduet. Jeg har ikke lyst til å stå opp, men gjør det likevel. Går inn på badet og kikker meg i speilet.

Jeg ser trøtt ut. Hårfargen min er blass, og jeg flasser på nesen. Jeg finner frem litt kuldekrem og åpner lokket. Presser på tuben og det renner masse vann ut, før kremen kommer, hvit og knudrete. Jeg smører den på. Det lukter medisin. Så drikker jeg litt vann for å fjerne den beske søvnsmaken i munnen. Jeg smiler tilgjort til speilbildet mitt, slenger på meg en lilla morgenkåpe og går ned de hvitmalte trappetrinnene mot kjøkkenet.

Jeg skjærer to perfekte brødskiver uten å smule. Legger på krydderskinke og litt agurk. Brødet er hjemmebakt, og smaker kanskje litt mer salt enn det burde. Jeg blir sittende å tenke mens jeg spiser. Tenke på at om fire måneder flytter jeg fra Oslo. Fire måneder. Det går fort, det. Jeg har kommet inn på forfatterlinjen på Danvik Folkehøgskole. Jeg skal bruke et helt år på å skrive.

Noen av dere som har gått på Danvik eller som skal begynne der til høsten?

Hvordan er det å gå på folkehøgskole?

En kveld drar jeg ut med Kira, vaklende nedover gatene i høye sko og klager på hvor vondt jeg har i føttene. Dørvaktene myser mot bankkortet mitt og kikker i vesken min med lommelykt. Vi går inn og rett ut igjen på Friday’s og Garage. Vi kommer ikke inn på Mono og Sosialen fordi jeg er for ung. Jeg vil på Revolver, men Kira mener Møllergata er et sketchy strøk, noe hun jo har helt rett i. Vi drikker Strawberry Daiquiri på Hard Rock Café, men jeg merker ikke engang et hint av beruselse. Skuffet over å ikke ha spottet èn eneste kjekk fyr, med en trøste-Troika i hånden, går vi hjem.

«Dette er ikke rette tiden å gå ut på,» Sier Kira. «Folk er drar ikke ut nå, de er på fest. Vi må vente til sommeren, da henger folk ute i gatene,» fortsetter hun.

Så går vi hjem og ser på film og legger oss. Vi bor sammen nå. Jeg kjenner aldri på hva ensomhet er lenger. Vi er Frognerjenter. Vi spiser biff til middag nesten hver dag. Vi krangler aldri om oppvasken. Vi ler. Vi sover til og med i samme seng. Kira dater en NRK-journalist.  Jeg leser Knausgård. Kira spør meg hvordan man skrur på vaskemaskinen. Og ovnen. Og hvordan man vasker gulv. Man kan si mye pent om oss, men husmormaterial er vi definitivt ikke. Jeg drar på joggetur. Jeg ringer folk jeg ikke har snakket med på dødslenge, jeg går i rulletrapper, jeg gjør generelt ting jeg gjerne vil stemple som helt vilt, og jeg leser enda mer Knausgård. Og jeg får forfatterskryt av ei som har vunnet Tarjei Vesaas-debutantpris. Hun sier dialogen min er så god at den får henne til å hikste, teksten min er nydelig og forførende, oppfordrer meg til å prøve å skrive roman og avslutter med «Jeg tror du er en forfatter.» Øynene mine blir blanke, og jeg svever av lykke.