The sun is your enemy. Ankomst Sicilia.

Det er såvidt vi rekker flyet, men det går akkurat. Vi flyr med Ryanair fra Rygge til Palermo. Det irriterer meg at flyvertene skal selge noe hele tiden. Røykfrie sigaretter, mat, lodd, kontantkort og parfymer. Jeg sitter stort sett stille og gjør ingenting, mens jeg venter på at timene skal passere. Nesten fire timer tar det fra Rygge til Palermo. Innimellom prøver jeg å høre på musikk som Joy Division og Depeche Mode, men er så rastløs at jeg ikke lar en eneste sang bli ferdig. Jeg bare bytter og bytter. I blant kikker jeg litt i Jack Kerouacs On the Road, men det er umulig å konsentrere seg i lydene som kverner rundt meg. Småprat akkompagnert av barneskrik. Et par-tre ganger lener jeg meg over lillesøsteren min som har fått vindusplass, for å ta bilde av skyene som ligger tett over havet. «Vakkert,» sier jeg. «Du er så sær,» sier hun, og glor olmt på meg. Vi lander. I det jeg skal gå av sier den ene flyverten «be careful» og et eller annet, før han fortsetter med «It’s really hot outside.» Jeg smiler pent og nikker. Varmen slår mot meg når jeg tar det første skrittet ned flytrappen. Solen er ingen steder å se, men det er så lommert og klamt og fuktig i luften, at jeg nesten ikke får puste. Jeg har da vært i varme strøk før, men har aldri opplevd en slik tempratur. På flyplassen blir jeg nedstirret av menn, som oppfører seg som om de aldri har sett en dame med kjole med utringning før.

Vi finner frem til leiebilen, og kjører til leiligheten vi skal bo i den neste uken. Den er fin, og Middelhavet ligger rett utenfor vinduet. Til kvelds spiser vi verdens beste Pizza med skinke og Ruccola, før vi går hjem og legger oss.