Meds del 2.

Del 1 kan leses her.

Abilify
Antipsykotika.
Det begynte med at jeg trodde det bodde demoner i leiligheten over meg. Dette i seg selv er jo nok til å tenke crazy-woman-alert. Deretter begynte jeg å få for meg at tilfeldige personer på bussen, trikken eller t-banen var besatt av demoner og ute etter meg. Jeg følte alle så på meg, og at de skulle ta meg. Jeg var plaget av ambivalens, klarte ikke rydde, og var livredd hvis jeg for eksempel hadde kranglet med noen. Tenk hvis de kom for å ta meg, tenk hvis de hadde kontakter i den italienske mafien, eller tenk hvis de leide noen til å kaste syre i ansiktet mitt. Ganske urealistiske, drøye og lite sannsylige tanker, men når man er syk greier man ikke tenke rasjonelt. Abilify fjernet  alle disse symptomene, og i dag kan jeg leve ganske normalt. Men jeg kan ikke se skrekkfilmer, og spesielt ikke skrekkfilmer med demoner, da blir jeg påvirket og livredd.

 
Wellbutrin.
Antidepressiva.                                                                                                                                                                                                                                        Wellbutrin reddet meg fra en ny depresjon, og løftet sinnstemningen min ti hakk oppover. Jeg kan ikke huske sist jeg gråt for ingenting, følte meg fortvilet eller tom innvendig. Jeg er så stabil nå at jeg føler jeg kan takle hva som helst, mens tidligere skulle det så og si ingenting til for å vippe meg av pinnen.

 
Truxal
Angstdempende.
Jeg har fått resepten, hentet pillene på apoteket (vanligvis er jeg så skeptisk til legemidler at jeg må gå flere runder med meg selv, legen og psykologen min, før jeg i det hele tatt går med på å hente ut medisinene), men ikke prøvd dem enda. Ikke fordi jeg ikke har turt, men fordi jeg ikke har trengt dem. Jeg har ikke vært plaget av akutt angst, men det er deilig å vite at jeg har noe som kan roe meg ned, dersom det skulle skje.