Meds del 1.

publisert 1. oktober, 2011

i It's my life, psykisk helse

Jeg bestemte meg jo for å bli mer åpen og ærlig på bloggen i fjor. Skrive mer om meg og mitt. Jeg har skrevet om så mye, men en ting jeg ikke tror jeg har nevnt, er at jeg har slitt psykisk siden jeg var femten. Jeg velger å være åpen om dette, da å slite psykisk dessverre enda er litt tabubelagt, noe jeg mener det absolutt ikke bør være. Jeg har vært usikker på hvordan jeg skulle ta opp dette på bloggen. Til å begynne med vil jeg skrive om en vesentlig ting, nemlig medisiner.  I løpet av mitt fem år lange sykdomsforløp har jeg prøvd diverse repseptsbelagt snask. Her er en oppsummering:

 

Cipralex.
Anti-depressiva og angstdempende. Går du til legen med depresjonssymptomer vil han eller hun høyst sannsynlig skrive ut nettopp dette medikamentet til deg. Jeg var så plaget av angst i noen år at jeg i perioder ikke engang turte å gå ut av huset. Jeg satt med klump i halsen, tårer i øynene og hjerte i hundre på bussen; tenk hvis bussen kjørte feil vei? Tenk hvis jeg ikke kom meg av? Tenk hvis den som satt bak meg fikk lyst til å kvele eller knivstikke meg? Fugler var skumle, havet var skummelt, å gå i butikken var kjempevanskelig, fremmede fikk meg til å bli kortpustet og klam i hendene, og jeg fikset ikke engang å sitte i klasserommet på skolen. Jeg var redd for alt og alle, men Cipralex hjalp meg. Jeg hadde fremdeles dette er skummelt-skummelt-skummelt-tanker, men kjente ikke lenger symptomer på kroppen. En syntetisk ro skylte over meg. Etterhvert som jeg kom opp i en høyere dose, kunne jeg også si farvel til daglige panikkanfall med hyperventilering, gråting, hodepine, skjelving og hjertebank. Hurra!

 

Lamictal
Forebygging av depressive episoder for bipolare.
Da jeg hadde angst var jeg også plaget med depresjon. Depresjonen stjeler alle krefter fra deg. Jeg sov nesten døgnet rundt, orket ikke se vennene mine, klarte ikke komme meg opp av sengen, orket ikke dusje eller pusse tenner. Det er nok vanskelig for en frisk person å forstå at det går an å ikke orke å ta litt tannkrem på en børste og putte den i munnen, men en depresjon kan faktisk gjøre en så tiltaksløs. Cipralex fungerte dårlig på mine depressive symptomer, og jeg ble satt på Lamictal da psykiateren min begynte å mistenke at jeg kunne være bipolar.  Lamictal hadde heller ingen særlig effekt på meg, muligens fordi jeg aldri har vært bipolar?!

 

 

Melatonin
Sovemedisin. Åh, dette er vidunderlig.  Etter å snudd døgnrytmen min så langt det går an, enten fordi jeg har vært engstelig, hatt tankeras, eller vært hyperaktiv og begynt å lage muffins klokken 04 om natten, ville én pille, én dag, gi meg perfekt døgnrytme i flere dager etterpå. Melatonin regulerer når du blir trøtt. Den gir en falsk, men akk så deilig trøtthetsfølelse, før du sovner.

 

 

Del 2 kommer senere..

"Så hyggelig at du besøker Ask for Answers! Jeg blir lykkelig om du vil bli tilhenger av bloggen min på Facebook, følge med via RSS-feed, Bloglovin', eller Twitter. Velkommen igjen!"

24 kommentarer til «Meds del 1.». Skrive noe?

  1. 01.10, 2011
    13:18
    Siv

    Nå må jeg si at jeg ble litt stolt av deg, Ulrikke. Jeg pleier å tenke det med at bussen skal gå feil eller ikke komme, men jeg tviler på at det er annet enn det som er vanlig for menneskets innstinkter… <3

  2. 01.10, 2011
    13:39
    Nina C.

    Bra at du er åpen om dette! Synes det er synd at det å være psykisk syk er fremdeles et tabu.

    SV;jupp,er en neglelakk gal person:) hehe.

  3. 01.10, 2011
    14:53
    Maja Piraja

    Cipralex her også, pluss betablokkere (Seloken..?) mot angstsymptomer. Medisinfri nå, men akk så gode de var å ha da det stod på som verst. Jeg har lyst til å riste i alle som ikke vil ta medisiner «fordi de ikke tror på sånt», for herregud som de hjelper når de først hjelper.

    Modige du :)

  4. 01.10, 2011
    15:13
    Malin

    Må bare rette på den siste delen, Melatonin er en sovemedisin, men ikke en innsovningsmedisin. Det er et hormon kroppen utløser selv, men som mange får «påfyll» av, dersom kroppen ikke produserer nok, eller produserer det til feil tidspunkt, e.l. Den gir deg kun tretthetsfølelse, men hjelper deg ikke direkte med å sove inn. :) Ellers er det veldig bra du skriver om det, da jeg er blant dem som har vært litt redd for å gå til lege/psykolog med deprisjonssymptomene mine. Det er ikke så altfor ille, jeg kommer meg ut av døra o.l, men gjør det likevel altfor sjeldent, som går hardt utover skolen, og søvnen. Mamma er ekstremt fiendtlig til disse medisinene, da de bare setter et lokk over problemet, uten å løse det skikkelig. Jeg er forsåvidt enig, men om det ville hjulpet meg ville jeg sagt mer en gjerne ja takk.

  5. 01.10, 2011
    15:24
    Egwene

    Dette burde ikke være tabulagt -så mange sliter! Det er så fint å lese at du vil åpne deg mer, og også å få litt innblikk i hva disse ordene egentlig er! Har hørt dem her og der men aldri egentlig visst hva de gjør, hva de er for etc.

  6. 01.10, 2011
    15:35
    Kristina Kvåle

    så tøff du er! psykiske lidningar bør så absolutt ikkje vere tabubelagte! :)

  7. 01.10, 2011
    15:49
    Carina

    Du er tøff, tøffere, tøffest <3 Stolt av deg!
    Og, let me know når du er tilbake i Oslo. Savner deg!

  8. 01.10, 2011
    16:19
    Caroline

    Jeg synes du er modig som står frem med dette. Jeg ser at mange andre bloggere velger å gjøre det samme (virrvarr.net, liseliten.com, 3hjerter.com, majapiraja.net, liniiie.com og sanoee.blogspot.com for å nevne noen), og jeg tror det er utrolig viktig at fler og fler skriver om dette. For det er veldig mange som sliter med det, men ikke tør å si det til noen. Spesielt ungdom i 14-18 års alderen har vanskeligheter. De føler seg kanskje annerledes og vil ikke fremstå som et utskudd.

    Så jeg er glad for at du skriver dette! Takk!

  9. 01.10, 2011
    17:06
    Elena

    så deilig å få høre at andre ikke er helt som man skulle tro. søsteren min tror jeg går på fontex, men er ikke sikker på om det er riktig navn. Du er flink :) heldigvis har man gode dager også, og ikke bare dårlige.

  10. 01.10, 2011
    17:46
    Laila

    Bra at du tør være åpen om det, for det er veldig synd at psykisk helse fortsatt er så tabu. Selv går jeg på lamictal, og det funker bedre på meg enn antidepressiva gjorde. Dessverre ikke alt som funker på alle.

  11. 01.10, 2011
    18:41
    Sushibird

    Så flott at du tør å skrive om disse tingene! Jeg tenker litt på at dersom man brekker beinet, så er det jo ingen som ser rart på deg om man går med gips i noen uker, og sånn burde det jo egentlig være med ting som ikke står helt til som det skal inne i hodet også. Dersom medisiner kan hjelpe folk med å få det bedre, burde det ikke være tabu eller pinlig å snakke om.

  12. 02.10, 2011
    09:57
    Lise

    Godt å høre at cipralex hjelper på angst også, for det sliter jeg veldig med for tiden, og skal starte på den for depresjon fra mandag av! Har prøvd den før uten effekt, men det var visst helt logisk, fordi jeg er lav i vekt, og da virker ikke små doser av antidepressiva. rare greier.

    Jeg synes det er så flott at også du, som har en blogg som vitner om ei ressurssterk og engasjert jente, er åpen om dette! Mener å huske du skrev et gjesteinnlegg en plass om angsten og det, så det var ikke nytt for meg i hvert fall…

  13. 02.10, 2011
    10:26
    Ina

    Dette var en veldig bra blogg:). Oppdaget den nå i dag morges. Det er veldig mange som sliter der ute, og det er bra at du tør å være åpen. Ble glad av en del av innleggene dine, og jeg er i en melankoli-tilstand for tiden, så det er så utrolig godt å få den glade følelsen i kroppen. Høsten er jo egentlig utrolig fin med den klare kalde luften og alle di varme fargene.
    Har nettopp kjøpt en bok som heter «Sjef i eget liv». Den tar opp en del psykiske lidelser (depresjon, hypokondri, angst osv.), men er ikke så tjukk eller avansert at man ikke orker å lese den. Nå skal det sies at jeg ikke har rukket å lese så mye i den selv enda, men håper den kan være litt til hjelp.

  14. 02.10, 2011
    13:23
    Ulrikke

    <3

  15. 03.10, 2011
    01:54
    Maria

    Eg går på Cipralex, og tenkte heilt sidan eg såg twitter-namnet ditt at det var ein hemmeleg shout-out til oss andre som kjennar til det namnet;) Eg er glad for at det ikkje er hemmeleg lengre, for ja, tabuane er til for å brytas. Det er godt og vondt samtidig å vera open om det på ein blogg, men allikevel ein god måte å hjelpa andre som har liknande erfaringar om treng å høyra korleis ein overlever med det. Og godt for hjarta å få letta tankane litt. Eg skriv om min depresjon under personleg på bloggen min, ta ein titt (om du vil). Eller ikkje, det kan jo vera ganske deprimerande lesing, haha…

  16. 03.10, 2011
    01:58
    liseliten

    Så flott at du er åpen om dette! Du har mange som ser opp til deg for det flotte mennesket du er, så jeg tror du gjør noe bra både for deg selv og andre ved å vise andre sider av deg selv <3

    Jeg gikk på cipralex i seks år, ett år siden jeg slutta, det var beintøft! Lamictal går jeg fortsatt på, stemningsstabiliserende for ustabiliteten, jeg syns den funker bra – uten at det utgjør noen mirakler. Denne må/bør jeg stå på selv etter jeg blir frisk. Melatonin er vel heller et naturmiddel, som skrives ut av veterinærer – før legen – faktisk, men det er flott om det kan hjelpe, i stedet for å begynne på vanedannende og tyngre medisiner.

  17. 07.10, 2011
    23:19
    Jonas F

    Har du prøvd Sobril?

    Sobril er det eneste anti.depresive legemiddelet som har fungert for meg, og ja jeg har prøvd en del :)

  18. 07.10, 2011
    23:38
    Leni

    <3

    Little strong girl!

  19. 09.10, 2011
    22:15
    Stine / Dystopia K.

    Tittei, :)
    Selv har jeg enda ikke tatt steget ut i psykofarmakaens fargerike verden… Lamictal og Ciraplex blei nevnt her og; Jeg svarte at det var kjekt å vite hva de ville sette meg på, men jeg ønsket å vente, for å se om det var noen faktiske mønstre; andre eksterne faktorer; hva angstplagene mine EGENTLIG blei trigga av, osv osv. Dette godttok de faktisk (…hjelper vel kanskje at jeg er forferdelig sta).

    (Bipolar2 og panikkangst, da sjø.)

  20. 11.10, 2011
    22:02
    Ellie

    Takk. Jeg sliter psykisk og det er virkelig beundringsverdig at du går ut med det. Selv går jeg for tiden på zoloft (skal fjernes i november heldigvis!) og Lamictal. Sistnevnte har fungert veldig godt for meg, mens zoloften trigget en hypomanisk periode da jeg begynte på den og siden har jeg ikke hatt noen virkning av den. Håper du har/får det bra!

    Og som sagt – takk. Forhåpentligvis er dette med på å gjøre ting mindre tabu. Jeg ser jo at flere jeg er venn med på facebook liker bloggen din, også de som ikke vet at jeg sliter.

  21. 14.10, 2011
    15:20
    Marthe

    Åh, liker når jeg føler at jeg er den eneste i verden som har det sånn, også merker jeg at andre har det helt likt. Takk for at du delte dette.

  22. 16.10, 2011
    19:44
    Kaisa

    Åååå, finefine Ulrikke med det fine, røde håret! Nå ble jeg glad (missforstå meg rett, jeg syns det er utrolig trist at du har vært utsatt for dette) fordi jeg sliter med akkurat det samme, og det at profilerte bloggere som deg selv åpner opp og forteller om slikt. Det hjelper virkelig å vite at andre har slitt med det samme. Du er en så flott blogger, og nå økte respekten min for deg drastisk!

  23. 01.11, 2011
    19:03
    Nilenna

    Jeg sliter en del med angst. Det er ikke noe kult. :/ Føler du medisinene har hjulpet deg? Eller angrer du?

  24. 23.12, 2011
    18:39
    Sebradyr

    Du er modig! Utrolig synd at depresjon er såpass tabulagt som det er i dag. Skjønner at lamictal ikke funket. Går på lamictal selv, ikke på grunn av bipolar, men på grunn av epilepsi og lamictal har aldri hjulpet meg i dårlige perioder, dog får jeg heldigvis mer kontroll over anfall og epilepsien, da.

Skriv en kommentar

Design av Binka - Elefantzonen.com