Bloggen og bloggeren tar en prat med hverandre.

Klokken 02.00

Bloggen:

Du Ulrikke? Du husker du skrøt av at du hadde så mange ideer, og at alle som leser AFA burde glede seg til 2011?

Ulrikke:

Skrøt? Nå synes jeg du overdriver! Men joda, jeg husker det..

Bloggen:

Men så skriver du jo ingenting?

Ulrikke:

Vel, det stemmer jo ikke helt. Jeg skriver bare ikke noe for deg. Jeg skriver om..

Bloggen:

Hysj! Jeg er ikke interessert i å høre om noe skriftlig som ikke gjelder meg. Jeg har hørt rykter om at du vurderer å starte en ny blogg, hvor du kan poste disse «skjønnlitterære» tekstene du snakker så mye om? UNDER PSEUDONYM? Pingle, ass!

Ulrikke:

……

Bloggen:

For du har blitt så vant til skryt og tilbakemeldinger på alt du skriver her, at du bare MÅ publisere det andre du skriver også. Valideringsjunkie!

Ulrikke:

Vel, det er jo ikke sikkert at det er bra, da. Jeg har postet mye på deg, som jeg har slettet senere.

Bloggen:

Men det er ikke fordi du ikke synes det er bra. Det er fordi det ikke passer med positiv-imaget ditt. Jeg la litt ekstra trykk på image. Kremt, kremt.

Ulrikke:

Hallo! Har du tenkt til å avsløre meg helt, nå?

Bloggen:

Slapp av, da! Hva er det jeg liksom skal avsløre? Det er flott at du vil være positiv og smitte det over på andre. Men.. du er jo ikke akkurat positiv hele tiden. Du har jo veldig.. fluktuerende humør. For å si det mildt. Langt mer svingende enn folk flest, vil jeg påstå.

Ulrikke:

Der har du et godt poeng.

Bloggen:

Blogging handler jo om å dele. Og ærlig talt, det har du ingen problemer med. Du er jo en oversharer. Dessuten er du genuin, sympatisk og ganske så oppegående. Tror du ikke folk vil like det? Tenk så mye oftere du kan skrive, om du legger fra deg disse strenge rettningslinjene, da!

Ulrikke:

Sant, sant. Men tror du ikke folk vil bli..forvirret? Når jeg skriver om hvor FANTASTISK livet er, og jeg er overentusiastisk og superglad, mens dagen etter, skriver jeg noe som krasjer fullstendig med det jeg postet dagen før?

Bloggen:

Men det er jo akkurat sånn du er! Opp og ned-opp og ned.

Ulrikke:

Ja. Og hvis jeg skulle være litt lei meg eller noe sånt, og det viser seg at det blir en god tekst av det, så kan det postes. Men det vil selvfølgelig bli pakket godt inn. Dette er ikke noen sutreblogg. And thank god!

Bloggen:

Selvfølgelig ikke! Alt som postes skal kunne gi leseren noe. Enten de lærer noe, eller bare synes teksten er fint skrevet. Jeg kommer aldri til å bli en sutreblogg. Og jeg vet jo at du tenker så godt over hva du poster, at det er ingen som skal bli bekymret for deg eller synes synd på deg eller noe sånt. SÅNN oppmerksomhet vil vi ikke ha! Vi vil at folk skal synes vi er flinke til å skrive. Punktum. Alle opplevelser som kan brukes til å skape fine tekster, er gode opplevelser.

Ulrikke:

Ah, som om jeg skulle sagt det selv! Men nå høres det nesten ut som at vi skal avslutte alt vi har bygget opp, og gå for en helt ny linje, men det skal vi jo ikke. Jeg skal ikke slutte med å skrive «Ting jeg elsker på tirsdag» og de andre spaltene, jeg skal bare skrive om flere ting. Viktige ting! Fine ting! Dumme ting! Tema jeg bryr meg om..

Bloggen:

Du trenger ikke ramse opp alt du vil skrive om, Ulrikke.

Men da er vi enige, da. Fra nå av poster du akkurat det som passer deg. Det kommer sikkert til å bli litt rotete her, men sånn er det jo overalt hvor du er. Faktisk er jeg imponert over at du har klart å være så strukturert. Vel, inntil nå, da. Tror du folk kommer til å forsvinne?

Ulrikke:

Jeg håper ikke det!  Jeg skal innrømme at jeg synes dette er litt vanskelig og skummelt. Og kanskje kommer jeg til å angre på dette i morgen, fordi jeg ikke er så altfor glad i store forandringer. Og hva vil leserene mine si?

Bloggen:

Bare trykk «publiser,» og så går du og legger deg. God natt!

Tweet