I hear people say it’s Christmas.

Hva koster det å være et ærlig menneske? Det kan koste deg førti kroner, om du kjøper billett på bussen, når du egentlig hadde tenkt å snike. Det kan koste deg vennskap. Jobben din. Eller bare noen tårer.

Jeg har ikke vært i sentrum av hovedstaden på noen dager. Plutselig henger det en gigantisk klokke på en vegg i Karl Johansgate, og det står en elektronisk tavle med oversikt over kollektivtrafikken på Jernbanetorget. Kanskje har det vært der lenge, jeg har bare ikke lagt merke til det før nå.

Jeg sitter på bussen og stirrer tomt ut på alt som passerer. Det snør lett, og en rekke av menn som er utkledd i velour- nissedrakter, vandrer forbi nationaltheateret. Jeg ser på  glade mennesker med roser i kinnene og handleposer i hendene. Jeg ser på de små lysene som pynter bygg, trær og busker. Jeg ser på folk som står på skøyter og pyntekuler som henger i butikkvinduer.  Det er pent, men jeg enser det ikke. Jeg bare sitter der. En nummen observatør. Tom i blikket, tom i hodet.

Alt jeg klarer å tenke er,

«Jeg vil hjem. Jeg vil bare hjem.»