Full stilforvirring.

SV: Joda, de har begynt å få inn mye kult faktisk :) Sånn, nå er den endret!

Hoi, hvordan vil jeg beskrive stilen min? Ren og pen, mest sannsynlig, og ikke fryktelig trendy. Er mer opptatt av at klærne skal sitte pent enn at det er siste mote. Jeg gikk også kun i svart før, men nå føler jeg meg fryktelig kjedelig i svart! :)

Jeg mente selvfølgelig varierer, ikke vurderer.

Kjenner meg veldig igjen i dette, altså. Og for en som alltid har hatt en stil som stikker seg litt ut fra mengden, er det kjempeproblematisk (ihvertfall i hodet) å snu på smaken sin! Jeg syns det er kjempevanskelig å slå meg til ro med at jeg kan kjøre en stil i dag og en annen i morgen, og jobber masse med å synkronisere klesskapet mitt i en og samme retning. Det er helt sikkert bortkastet strev. Men det er nå engang sånn det føles!

Jeg synes det er greit å ha en egen stil så man har noe å forholde seg til i butikkene. Før hadde jeg ikke noe stil og jeg husker hvor vanskelig det var å kombinere ting. Nå er ikke jeg noen moteguru men jeg synes det er bedre å tenke gjennom hva man kjøper enn i hytt og pine. Jeg liker den duse og uskyldige blondestilen. Vintage, skjørt og dill og dall er min ting :) men til fest må jeg ha en skikkelig festkjole da holder ikke blondene lenger.

Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal beskrive min egen stil. Har bare på meg klær jeg liker, og det kan være så mye forskjellig.

Jeg skjønner deg SÅ godt! :D Jeg liker også mye forskjellig, men det går veldig ofte i perioder med meg. Noen måneder har jeg dilla på én stil, andre en annen! Og det er helt greit – jeg føler foreløpig ikke behov for å «etablere» meg, hihi. Er det samme med mat, igrunn. Får dilla på ting jeg spiser mye av en periode, og så bytter jeg… *håpløs*

# Hihi, du skal få flytte inn når jeg er lei, og jeg skal sende Stella i posten neste uke! ;) (Hun går fint inn i en slik Smart-post-eske, gjør hun ikke?)

Du er så flink til å skrive!
Kjenner meg igjen i det du skriver om stil og klær. Jeg har det helt likens. Klarer egentlig ikke å beskrive min stil. For den forandrer seg hele tiden. Jeg liker så mye forskjellig. Alt fra blomstrete kjoler, sterke farger, og bare noe helt vanlig i hvitt, sort eller grått. Stadig kommer det nye trender, og nye friske pust i butikkene. Kanskje en konklusjon på dette er at min stil er veldig variert, og under stadig forandring! : )

Hmm, jeg er litt lik selv. Før nektet jeg å ha på meg kjoler og skjørt, og nå går jeg i det omtrent annenhver dag. jeg tar også meg selv i å le høyt av nye ting som kommer i motebildet, og et par uker senere har jeg kjøpt deg selv… Stilen min? Vel.. For bare et år siden var jeg superfargerik hippie. Nå er jeg litt mer rocka og voksen, selv om jeg synes det er litt kjedelig, men har beholdt litt hippie-looken da..

Det at du ikke vil gå i sorte klær, har jo kanskje noe med sommeren? ;)

Jeg vil ikke kalle meg selv stilforvirret. Jeg liker oversized flanellskjorter i alle mulige farger, mørke, tighte jeans, stripete oversized gensere, converse og blomstermønster. Selvfølgelig er jeg veldig åpen for nye stiler, men som regel er det mørke jeans og store overdeler ;) Og skinnjakke!

OI, kult innlegg!! Jeg har stilskiftninger hele tida.. fra baggy til rosa, fra cowgirl til tøff/sexy svart.. you name it. Blir veldig inspirert av de som har EN stil og som klarer å gjennomføre det på en bra måte. Jeg vil også ha én type stil, men jeg liker så mange, og klarer ikke legge noen av de bort.

Kan du skrive litt om stoffer? Om du har noe peiling på det.. bomull, akryl osv. Hva er bra, hva er no-no?

Jeg kler meg generelt «lite pyntet» – på skolen foretrekker jeg å gå i jeans, singlet/t-skjorte og hettegenser. Eventuelt en ensfarget longsleeve med t-skjorte over. Jeg har veldig sansen for t-skjorter med sitater, band, dyr eller en slags form for morsomhet. I dag så jeg for eksempel en t-skjorte med påskriften «Pastafarian» med et bilde av «The Flying Spaghetti Monster» – en latterliggjøring av religion og troen på en Gud. (Church of the Flying Spaghetti Monster: http://www.venganza.org/) Sånt har jeg sansen for.

Men det hender selvsagt at jeg «pynter» meg litt i hverdagen – som oftest i form av tunika med tights eller stramme jeans til. Dette skjer de dagene jeg føler meg i ekstra godt humør – da føles det riktig å gå i lyse farger, blonder og smykker.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om her ! I høst skjønte jeg ikke hvordan folk kunne gå rundt i fargere hele tiden, nå har jeg rett og slett hivd alle de svarte klærne mine og kjøpt alt nytt :p

Kanskje jeg ikke eier stil jeg heller? Jeg får ihvertfall aldri bestemt meg «hvem jeg er», men det er kanskje en bra ting? Det betyr jo bare at vi er i forendring da, vokser ;)

Jeg kler meg veldig etter humøret, og jeg kan se helt stilforvirret ut fra en dag til en annen. En dag kan jeg finne på å ta på meg mørke klær i skikkelig stram stil, mens neste dag har jeg en søt blomstrete kjole. Klesskapet mitt kan sikkert se litt schizofrent ut til tider, og sikkert jeg og. Men klær er gøy og jeg liker at de passer til dagens humør =)

haha, kjenner meg altfor godt igjen. før gikk jeg bare i nagler, svart og litt sånn punk/emo stil, og kunne aldri tenkt meg å gå i annent enn svart og rødt.
nå derimot har jeg begynt å like farger, søte detaljer osv.
men hey, hvem sier at man må følge en spesiell stil? går alltid an å kombinere noe man liker fra flere stiler og like vel få det til å se gjennomført og stilig ut ;-)

Kjenner meg igjen, kan du si! Min stil er udefinerbar. Haha.

Hmm.. må man ha en stil da? Jeg like mye ulikt, alt fra skate-bukser og hettegensere til paljettkjoler og dresser.. Jeg elsker mangfold… Et stort kreativt klesskap som har noe for enhver anledning – det er meg! :)

Jeg gikk også alltid i sort tidligere, svarte bukser, sorte bandtskjorter og flannelskjorter var/er standard. Bruker også en del millitæreffekter, som jeg har gjort lenge. Nå virker det som om det er en trend. (?) Etter at jeg flyttet til London blir det mer og mer rødt, og ofte kjoler. Føler klærne jeg bruker passer godt til min personlighet, selv om jeg ikke har peiling på kjær, hår, sminke og mote. Mikser ulike plagg som kanskje ikke har vært så vanlige sammen, litt søtt og feminint kombinert med skitten grunge eller klassisk rock.

Ah, kjenner meg helt igjen! Gikk inn i en identitetskrise i en alder av 16 år, etter å ha insett hvor lite jeg faktisk brydde meg om å kle meg noenlunde stilfullt og det faktum at skapet mitt bare inneholdt sort og grå. Da jeg begynte på videregående, der i mot, var jeg i full sving med å lese moteblogger og internettsider med klær og nå kan jeg stolt si at jeg har bygd meg opp en veldig god stil som er original og skiller seg ut. Jeg liker å veksle mellom kvinnelig og feminint med high-waist-shortser og skjørt på skolen og slikt til grunge-aktig når jeg er «ute». Alt etter humøret, bare jeg føler meg ordentlig kledd.
Fant bloggen din gjennom gladavisen og tipsene til skrivesperre, siden jeg selv elsker å skrive, men vet liksom ikke hvordan jeg skal begynne på en historie. Føler meg litt fanget av denne bloggen, og tror nok jeg besøker den mer. (Herregud, så langt dette ble da…)

Jeg linket til denne posten i det nyeste innlegget mitt, bare så du vet det ;)

http://lostinaspotlessmind.com/2010/06/28/how-to-stand-out/

[...] drømmende romantikeren 4. Tips mot skrivesperre 5. Om livet, og døden 6. Inspirerende blogger 7. Full stilforvirring 8. Lovely London 9. Juleglede 10. Høst, fornuft og Lars Saabye [...]