Gjesteinnlegg: Journalistikk på Norges Kreative Fagskole.

Opptil flere har tidligere spurt meg hvordan det er å studere journalistikk. Hvordan skolen jeg går på er og fungerer, om jeg er fornøyd og om journalistikk er noe jeg vil anbefale. Jeg vet ikke hvor mange måneder det er siden jeg først lovet å skrive noe om det; og aldri gjorde det. Så da Ulrikke spurte om jeg kunne tenke meg å skrive litt om akkurat dette svarte jeg ja. Det er nå elever fra hele landet søker på skoler, og skal bestemme seg for hva de vil drive med resten av livet, i hvert fall veldig lenge.

So here it goes, let me present:

Journalistikk på Norges Kreative Fagskole (NKF) i Oslo.

Midt i Karl Johans-gate, inn en sidegate (opp en trapp, og inn en dør) finner du NKF. Midt i smørøyet. Eller rettere sagt Kirkegata 24 & 26. Jeg begynte å studere journalistikk her høsten 2008. At det ble NKF var egentlig en tilfeldighet. Jeg hadde akkurat kastet ut min daværende kjæreste fra leiligheten vi bodde i, og fant ut at jeg måtte gjøre noe med livet mitt. Jeg hadde hatt en katalog fra NKF liggende ganske lenge, og etter å ha tatt en titt i den tok det ti minutter før jeg hadde søkt. Så enkelt var det. Det var bare å klikke seg inn på skolens hjemmesider, emnet du ville studere, og et ferdiglaget søknadsskjema. Hvem er du? Hva har du å bidra med til journalistikk på NKF? Hva vil du gjøre for å bidra til et positivt læremiljø? En haug med slike spørsmål. Du kan tro jeg ble overrasket da jeg kom inn. Jeg hadde tross alt bare skrevet en masse tull på ti minutter. Men jeg kom inn, og jeg var overlykkelig. Jeg skulle bli journalist. Som jeg alltid hadde ønsket. Eller? Alt jeg visste var at jeg ville skrive, og det er jo dét en journalist gjør. Skriver.

Første skoledag var kjempeskummel. Vi ble satt i «arbeid» med en gang, og måtte lage en ingress om en av medelevene våre. De ble alle hengt opp på veggen etterpå, og tro meg, det var SÅ mye dårlig som hang der. Nå har det gått over ett og et halvt år, og jeg kan trygt si at vi alle har vokst som journalister og skribenter. Noen har falt av underveis, og noen har begynt underveis. Noen har fått unge, og noen har forsvunnet sporløst, men de fleste og beste henger igjen (hallo, jeg går jo der ennå!!).

Å studere journalistikk er krevende, spennende, morsomt, kjedelig, kreativt, lærerikt, og ikke minst, populært. Det er utrolig mange som vil bli journalister, og flere og flere velger å studere det, til tross for nedgangstidene innen yrket. Det eneste jeg kan anbefale her er å jobbe hardt, stå ut i mengden, og tør å spørre. Du må tørre å være tøff. Men tøffhet kan læres. Da jeg startet turte jeg så vidt å snakke i telefonen med legen. Men det sier seg selv, studerer du journalistikk må du tørre å ringe mennesker, spørre og grave. Dette er noe jeg har lært meg i løpet av disse årene.

Noen av verkstedene (fagene) du vil gå igjennom er språk og fortelling, nyhetsjournalistikk, rett- og krimjournalistikk, featurejournalistikk, foto, blogging, kultur- og underholdningsjournalistikk og avansert research. Dette er bare få av mange. Andre spennende ting du vil oppleve er praksis i to måneder (som jeg er i nå) der du selv er med å velge hvor du vil. Vi drar også på en studietur til Berlin i mars. Der skal vi være en uke og gjøre en masse skåje ting, blant annet å drikke masse øl!

Skal du bli journalist bør du ha noe å si. Det er hardt arbeid. Selvfølgelig er det et pluss om du kan skrive og lese, men det tror jeg ikke er noe kriterie… TULLA. Selvfølgelig må du kunne skrive, og du skal helst være flink, men DET er faktisk ikke noe kriterie, for du kan lære å bli en god skribent. Helt ærlig så var det opptil flere i klassen min som ikke var særlig gode i begynnelsen, men som jeg nå spår en lys fremtid innen journalistikkens merkverdige verden.

Det er ikke alle som burde bli journalister. Hei, de færreste egentlig. Men det finnes mange ulike journalister, og ulike egenskaper en burde ha. Skal du bli underholdningsjournalist bør du være over middels interessert i underholdning (men hvem liker vel ikke underholdning?). Skal du bli gravende journalist må du tørre å spørre de vanskelige spørsmålene til vanskelige mennesker som antakelig ikke har noe lyst til å snakke med deg. Skal du skrive feature må du ha fantasi og tid til å gå grundig til verks. Gjerne være litt morsom også. Men du skjønner poenget, det finnes mange ulike sjangere innen journalistikken. Det du må gjøre er å finne den som passer deg. Radio og TV er jo også to muligheter, men der er konkurransen mye større.

Selv vil jeg skrive om film eller litteratur. Men jeg skal videreutdanne meg. Det er nok et pluss, når jobbmarkedet er som det er nå. Jeg skal ta en bachelorgrad i Dublin. På NKF går vi kun i to år. Etter det kan vi ta et år i Australia, Irland eller England, og få en bachelor.

Innen journalistikken er det mange regler og retningslinjer du må følge. Du har sikkert hørt om Vær Varsom-plakaten. Men det handler ikke bare om å være forsiktig. Selv om en journalists jobb er å grave, avdekke, underholde og så videre, skal vi også ta vare på kildene våre. Etikk er viktig hos en journalist.

Du har ulike etiske retningslinjer du må følge. Jeg regner med at du har hørt om Pressens Faglige Utvalg (PFU)? De passer på at journalistene opptrer som de skal. En avis kan bli «meldt» inn i PFU om de kanskje har skrevet noe de ikke burde, publisert et bilde som kanskje ikke blitt publisert. Som journalist må du hele tiden ha det i bakhodet hva leserne virkelig trenger å få vite. Trenger leseren å få navnet på den antatte morderen? Hva om han er uskyldig? Hva skjer da, når han er blitt hengt ut i media som morderen? Det er veldig sjeldent at journalisten får noe straff, men blir avisen/journalisten dømt av PFU, må avisen som regel ut med en offentlig unnskyldning. Det er ikke så lett det der, men enklere enn det høres ut. Bare følg reglene og ditt eget hjerte, så skal det gå bra. Husk at det er ikke alltid PFU har rett heller!

Om det er ett tips jeg kan gi til deg som drømmer om å bli journalist, er det bare at du må skrive. Skrive, skrive, skrive. En utdanning innen journalistikk gir deg uendelig med muligheter. Pressebyrå, radio, TV, nettavis, avis, magasin. Listen er lang. Du kan også bygge på utdanningen din. Uansett hva du velger å gjøre, tror jeg du vil få bruk for den utdanningen du eventuelt tar innen journalistikk. Om ikke, vil du i hvert fall komme ut av det hele som et mye smartere menneske. Sånn som meg!

Besøk gjerne: