En liten oppdatering.
Foto: K.H
Status:
Det er mai, og det er snart over. Jeg har telt månedene helt fra jeg begynte å skjønne at året ikke kom til å bli det beste i mitt liv. Plutselig er mai her. Og nå kjennes det bare rart. Jeg skal stikke hull på boblen, forlate dette lille samfunnet, dra ut i verden igjen. Lørdag er siste dag. Jeg vet ikke om jeg kommer til å gråte. Det blir kanskje litt vemodig, men det blir deilig også. Farvel til kantinemat, rommet mitt som mest ser ut som en fengselscelle eller en lugar på danskebåten, morgensamlinger, teselskaper og romsjekk. Farvel til elva, biblioteket, Pigen café.
Farvel Danvik. Farvel Drammen.
Jeg har vært:
Glad. Deprimert. Glad. OK. Deprimert. Deprimert. Deprimert. Glad. OK. Glad.
Ellers har jeg:
-brukt masse tid på å skrive, på å lese, på å bli en mer analytisk leser. Jeg har skjønt hvor verdifullt det er å være kritisk. Å være kritisk ned til minste detalj, til valg av ord og setningsoppbygging.
-skjønt at jeg er flink, og jeg kommer ikke til å gi meg før dere finner boken min i bokhandelen. This is what I know for sure.
En liten ting til jeg vil fortelle:
Her om dagen var vi på skoletur til Oslo. Vi besøkte Aschehoug, Gyldendal og Oktober forlag. Aschehoug får tilsendt 1200 manus i året. Av disse blir 45 antatt. Gyldendal har pusset opp for millioner og det ser helt utrolig fantastisk ut der inne. Jeg likte Oktober best. Det virket så mye mer varmt og personlig.
Leser:
2. Når man holder på med en så tykk roman som Monstermenneske, er det greit å ha en liten bok ved siden av, som man kan ta med seg rundt i vesken. Den siste uken har det vært Clown town/Prinsensgate, en stilsikker diktsamling (vel, egentlig to slått sammen i én bok, da) av Pedro Carmona Alvarez. Jeg blir helt paff av noen av disse diktene, og det har blitt noen telefoner til venner hvor jeg har sagt «Hør på dette!» og lest høyt. Et par boktips der, altså!
Hører på:
1. Jeg har begynt å høre mye på svenske In Flames igjen, etter noen års pause. Dersom du liker metall, bør du sjekke ut albumet Come Clarity.
2. Deamons- Imagine Dragons.
3. Show Me-Team Me.
Hvis det er noe dere lurer på angående Danvik eller forfatterstudiet, er det bare å spørre i kommentarfeltet!
Tweet Skriv en kommentar (7)Bloggtips
Er det ei av venninnene mine dere har sett mye av her på bloggen, så er det min kjære Kira. Nå har hun startet en ny blogg, og jeg håper dere vil titte innom. Hun er en utrolig vakker, kreativ og ikke minst dyktig jente (verdens beste frisør og superflink fotograf), som i tillegg er den beste venninnen man kan ha.
http://fromanotherview.blogg.no/
Tweet Skriv en kommentar (2)
Ting jeg elsker på tirsdag.. på onsdag
Dagene går så fort, de glir inn i hverandre. Jeg klarer ikke helt skille hva som skjedde når. Hva gjorde jeg forrige helg? Jeg husker ikke. Det er så mange hull i hukommelsen min, men denne helgen har jeg i hvert fall lest (for første gang på lenge, for jeg har ikke hatt konsentrasjon til å lese noe som helst) i «En dåre fri» av Beate Grimsrud. Selv om det fortsatt snør og er vinter og kaldt er det mange lysglimt. Som dette:
Foto: Kira
1. Jeg har hengt med Kira. Prøvd å vise henne at Drammen er ganske ålreit, selv om vi kan si oss enig i at byen ikke kan måles med Oslo. Selvfølgelig.
2. ♫ Daughter.
Jeg kom inn på kjøkkenet hjemme hos pappa, da søsteren min skulle bake. Etter å ha kranglet litt om hvordan man egentlig baker boller, la jeg merke til den nydelige låten hun hørte på. «Hvem er det der?» spurte jeg.
«Hun kaller seg Daughter,» sa Julie. I ettertid har jeg hørt på Daughter. Igjen og igjen og igjen. Mens jeg ser på mennesker på kjøpesenteret, mens jeg prøver å ikke falle på isen, og mens jeg skriver dikt. Sjekk i hvert fall ut låten «Youth,» er du snill. Gjør deg selv den tjenesten. Hun synger sårt og vakkert. Jeg elsker det.
Foto: Kira
3. Antologi og lanseringsfest
Noe av det beste med dette året på Danvik har vært vissheten om at vi skulle trykke tekstene våre i en antologi. Tittelvalget falt på «Hold kjeft, jeg leser.» Jeg hadde forøvrig ikke noe med det å gjøre, for jeg var ikke på skolen når valget ble tatt. Anyways, jeg har elleve sider med korte tekster: dikt, et par blogginnlegg, kortprosa og romanutdrag. Jeg leser tekstene mine igjen og igjen, og tenker «Så flink du er, Ulrikke!» Det er lov å gi seg selv en klapp på skulderen. Lov å si man er bra, selv om jeg bare sier det til meg selv. »Tusen takk» sier jeg til andre, når de er enige med meg.
Jeg leste på lanseringsfesten. Jeg begynner å bli vant til å lese foran forsamlinger nå. Jeg skjelver litt på bena før det er min tur, men så går det greit. Vi drikker brus og jeg signerer masse bøker. Dette liker jeg, dette skal jeg gjøre i fremtiden. Det er så gøy å ha noen av tekstene sine mellom stive permer, og sette boken i bokhyllen, med de «ekte» forfatterene.
4. Hjemme
Jeg er mye hjemme hos foreldrene mine. Så ofte jeg kan reiser jeg hjem til dem med tunge vesker og koffert. Det er skikkelig koselig. Det er rart å tenke på at skoleåret snart er over, og at jeg med stor sannsynlighet blir boende i Vestfold en periode, mens jeg skriver ferdig romanen min. Husker du den skolen jeg nevnte jeg ville søke på? Jeg fortalte aldri hva det var: forfatterstudiet i Bø. Jeg sendte aldri søknad. Ikke nå. Det er for langt unna alt. Jeg vil ha venner og familie rundt meg, dra hvor jeg vil, når jeg vil. Kanskje søker jeg en annen gang.
Tweet Skriv en kommentar (11)
Åtte
Foto: Kira Hellsten
Lena utfordret meg til å skrive åtte sannheter om meg selv, og deretter utfordre åtte bloggere. Here it goes!
- Jeg gikk musikk, dans og drama på videregående (ikke at jeg gikk der så lenge) og klarte kunststykket å stryke i de to sistnevnte.
- Jeg danset jazzballet en periode da jeg var barnehagebarn, men sluttet fordi jeg var mye mer opptatt av hester og ville egentlig bare ri. Jeg ble forresten tidlig ferdig med hestejentefasen.
- Jeg er livredd for å gå i rulletrapper. Tør ikke, rett og slett. Derfor er det et helvete å dra med meg på Oslo City (heisene er trege og alltid fulle). Nylig har jeg dog funnet ut hvilke butikker i de forskjellige etasjene som har trapper opp til etasjen over. Hurra! Før turte jeg ikke gå på rullebånd heller, men det tør jeg nå. Derfor elsker jeg Storo storsenter hvor de har erstattet rulletrappene fullstendig. Hurra!
- Jeg fikk min første kjæreste da jeg var 21.
- Jeg avskyr å se på sport, bortsett fra curling. Av en eller annen grunn synes jeg det er spennende.
- Jeg har ikke badet i havet siden jeg var cirka tolv. Føler meg utrygg i vannet.
- Jeg elsker karri og kanel, og krydrer nesten alt jeg lager med det. (Ikke begge deler samtidig, selvfølgelig. Kanel til søte ting (kakao, havregrøt, på brunosten osv) og karri (middagsmat.) Jeg er spesielt ivrig med karri.
- Da jeg var gother på ungdomskolen hørte jeg stort sett på black metal (♥) og sa at jeg HATET popmusikk, men hørte på Britney og 50 Cent i smug.
Jeg utfordrer Ida, Carina, Caroline, Ida Therese, Linda, Sandra, Egwene og Camilla.
Ble du overrasket over noe ovenfor, eller kjenner du deg igjen i noe?
Tweet Skriv en kommentar (18)Versace, sol og liten verden
Jeg hadde helt glemt hvordan det er å bli vekket av solen. Hvordan den trenger seg gjennom de lyse gardinene og møter ansiktet mitt. Men så skjer det. Det er mars og plussgrader flere dager på rad, Greven av Montecristo er hjemme, og det er jeg óg, og jeg spiser vaniljekesam med blåbær og appelsin, og har det veldig fint. Jeg føler meg så mye lettere. Sprayer meg med Versace-parfyme foran speilet og smiler til hun jeg ser. Hun med roser i kinnene og smil i de grønne øynene.
Jeg lurer på hvor lenge dette kommer til å vare. Helt til jeg er tilbake i Drammen igjen. Da faller jeg. For der er jeg alene. Der er det bare meg. Jeg har bestemt meg for å flytte tilbake til Tønsberg. Jeg er ikke klar for Oslo. «Det nytter ikke flytte vekk, du kan ikke flykte fra deg selv» sier ei til meg, og hun har rett. Jeg dropper planene mine. Dropper å søke forfatterstudiet i Bø, slutter å drømme om Oslo og søker videregående i Vestfold i stedet. Jeg må bare komme i gang snart. Det nytter ikke vente. Jeg har ventet lenge nok.
Mens jeg venter på at skoleåret skal ta slutt, så jeg kan komme i gang med livet mitt, sitter jeg hjemme hos pappa og ringer vennene mine. Bestekameraten min, for eksempel. Han er på fest, og går ut i gangen for å prate med meg. Så hører jeg han hilse på to jenter jeg gjenkjenner navnet på. «Het hun Inez?» spør jeg. «Ja,» svarer han. «Det er bestevenninnen min fra barne -og ungdomskolen. Si at du snakker med meg!»
Så liten er verden. Så liten at to mennesker som ikke kjenner hverandre, men som er viktige for deg, kan møte hverandre på fest i en stor by, langt, langt borte, akkurat når du snakker med en av dem på telefonen. Så liten er verden. Så liten og så tilfeldig.
Samle inspirasjonen din!
Greit, så er ikke Pinterest akkurat en ny tjeneste. Jeg har kanskje vært medlem der i et par år, men har egentlig ikke vært en aktiv bruker før nå nylig.
Hvis du er som meg, har du utallige inspirasjonsbilder på dataen din. Det kan være arkitektur, kunst, sminke, mote, interiør, eller kanskje noen Tim Walker-fotografier. Hvorfor bruke opp lagringsplassen på datamaskinen din, når du kan lagre alt på nett? Det fine med pinterest er at du lager brett med bilder i forskjellige kategorier, og kan se på mange bilder samtidig. Klikker du på et bilde, blir det selvfølgelig større, og du kan skrive kommentarer.
Her er noen av mine brett, klikk for å se dem i sin helhet:
Interiør
Arkitektur
Stil
Det ligger utallige bilder inne på pinterest du kan velge mellom, og du kan også laste opp bilder fra maskinen din.
Se alle brettene mine, og følg meg gjerne her.
Bruker du Pinterest?
Tweet Skriv en kommentar (8)Jeg lurer på
Lillesøster og jeg (fotografiet har forøvrig ingenting med innlegget å gjøre, men jeg må jo ha et bilde.)
1. Nå har nettmagasinet vårt vært oppe en stund. Leser du det? Hva synes du?
2. Hva vil du se og lese om på AFA fremover?
Det var det jeg lurte på. Er det noe du lurer på?
Tweet Skriv en kommentar (13)Bursdag og Ulrikke versus jenta i speilet
Jeg er ikke 21 lenger. Jeg har hatt bursdag. Onsdag den trettende.
Jeg har vært en tur i kjelleren den siste tiden. Du vet, sovet til klokken fire, nesten ikke orket å spise noe, sett et slitent ansikt i baderomsspeilet. Et ansikt jeg ikke kjenner igjen. Ei jente jeg ikke føler er meg. For jeg ler jo, gjør jeg ikke? Jeg smiler, og jeg tuller, jeg er morsomfrekk og snill.
Jenta i speilet er lei seg. Hun gråter seg i søvn. Hun grer ikke håret, og orker ikke bruke sminke. Så har hun bursdag og hun tenker at hun bør være glad. Skikkelig glad. For alle ringer. Hun får drøssevis av hilsner på Facebook. Jeg sier «skjerp deg, du har bursdag!» til jenta i speilet, og for en gangs skyld hører hun på meg. Hun sminker seg og tar på fine klær og høye sko. Så går hun ned og smiler. Tar i mot gratulasjoner. Sier «Kjempefin!» når folk spør om dagen har vært bra. Så spiser hun verdens beste ostekake på en kafé med pappaen sin, og klistrer på smil. Prøver å være Ulrikke, og klarer det ganske greit. Helt til han drar. Så er Ulrikke borte, jeg fjerner sminken og er jenta i speilet igjen. Hun med tørre lepper og triste øyne.
Dagen etter ringer jeg mamma og sier at jeg ikke orker mer. Klarer ikke, vil ikke. Orker ikke dusje, orker ikke drikke, er sulten, men orker ikke spise. Det banker på. Jeg later som om jeg ikke er der. Mamma kjører for å hente meg. Jeg gir henne en lang klem når hun kommer. Hun er en engel i hverdagsklær. Vi rydder rommet. Jeg får det ikke til selv. Alle små oppgaver som det «bare er å gjøre» blir kjempestore, de blåser seg opp til overdimensjonale monstere som sier «du klarer ikke!» Jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg skal gjøre først, hvor og hvordan jeg skal begynne, så det ender med at jeg ikke gjør noe, og så blir jeg sint på meg selv fordi jeg lar det bli så rotete.
Vi henter medisiner på apoteket, og jeg lover meg selv å begynne å ta dem igjen.
Fredag/lørdag 9.02.13-10-02.13
Sofie
Jeg drar inn til Oslo for å feire Sofies bursdag. Jeg er stresset før alle vennene hennes kommer. Hvordan skal dette gå? Kommer jeg til å gå og gjemme meg i bakgården mens jeg gråter og hyperventilerer? Får jeg panikk og stikker hjem til Kira eller Carina? Nei. Jeg koser meg og drikker White Russian med et tonn sukker.
Jeg snakker om bøker og skriving og gutter med de andre vennene hennes. Det går fint, det går kjempefint. Jeg er glad. Jeg klarer å være Ulrikke. Vi drar ut, og for første gang synes jeg faktisk at det er gøy. Jeg sover hos Sofie, og drar hjem til Kira dagen etter. Vi snakker og koser med Ponyo. Jeg prøver halve klesskapet hennes, men ingenting passer, alt er for trangt. Jeg ler. «Du var jo størrelse 34 før jo, Ulrikke!» sier Kira. Det ender med at jeg iklér meg gullpaljetter og svart. Legger på masse sminke og løsvipper. Kira krøller håret mitt.
Så drar vi ut i snøen, prøver å komme oss helskinnede ned den bratte helvetesbakken. Snøen lyser opp Nordstrand. Toget vi skulle ta til sentrum går ikke, så vi må vente en halvtime på bussen i stedet. For å slå ihjel tid går vi på Joker, og vi står ved kassen foran sjokoladehyllen og diskuterer pros and cons av hele utvalget. «Den er god!» sier jeg, og peker på en sjokolade. «Og den, og den, og den, og den!» «Finnes det en sjokolade du ikke liker?» spør Kira. «Ja,» sier jeg, og peker på Nero. Den ekle med lakris.
Kira
Vi feirer vi mine 22 år på Friday’s på Aker Brygge. Kira, Sofie, Carina, Martine og jeg. De beste jentene jeg vet om, og vi har det skikkelig koselig, selv om de ikke kjenner hverandre fra før. Det koseligste er å prate med dem på telefonen dagen etter, hvor alle sier hvor godt de likte de andre jentene. Hurra!
Dette ble en fryktelig lang post. Browniepoints til deg som leste helt ned hit! Nå skal jeg være hjemme en stund og bare konsentrere meg om å bli bedre. Jeg skal prøve å poste noe nytt snart!
Tweet Skriv en kommentar (17)Ohcherie.no har åpnet!
Endelig er dagen her! Dagen vi har tenkt på siden sommeren 2012. Jeg tenkte jeg skulle skrive en liten Links to love Oh Chérie edition-post.
1. Velkommen til Oh Chérie. Les velkomst-teksten for å få et tydeligere bilde av vår visjon, samt hva magasinet står for.
2. Hva synes du egentlig om stylistene Trinny & Susannah? Antibloggeren Magnhild er mer begeistret for moren til Petter Northug.
3. Jeg har skrevet en artikkel om måten kvinner blir stemplet på, basert på mitt essay «Hore versus luremus.»
4. Maren Kristiane, en av forfatterne av boken «Jenter som kommer» gir deg orgasmetips.
5. Ida ble forferdet av å se et par kyllinger med hodene intakt bak kjøttdisken. Har hun blitt en slik som ikke vil vite hvor maten hennes kommer fra?
6. Trondheim former alle studentene ettersom årene går, men blir aldri formet selv, skriver Maren.
7. Kan et avstandsforhold overleve i dagens bruk og kast-samfunn?
8. Å bo i kollektiv kan være et helvete. Du bør følge disse rådene.
9. Snakking under sex er en underlig greie. En ting er dirty talk. En annen ting er å planlegge middagen underveis.
10. Siri har aldri sett Sex og Singelliv, men har likevel fordommer mot SATC-arven.
Dette og mer kan du nå lese om på ohcherie.no
Håper dere liker magasinet! Spre gjerne ordet!
Tweet Skriv en kommentar (11)Skriveuke.
Våkner klokken fem om morgenen, bestemmer meg for å gjøre noe fornuftig, i stedet for å ligge og se i taket. Først hører jeg på Griegs Bryllupsdag på Troldhaugen, før jeg slår til med Ke$has Die young, men så tenker jeg at å høre en dame synge lystig om å dø ung liksom ikke passer helt, så jeg skrur av og hører på stillheten i stedet. Jeg har ikke noe særlig forhold til hvordan «stille» høres ut, nå som jeg bor på internat. Det er smelling i dører, folk som elsker å henge på gangen, intens røkelselukt (som ikke har noe med lyd å gjøre, men jeg nevner det likevel) og fæl musikk.
Denne uken har jeg dog romanskrivingsuke og har dratt hjem til mamma. Jeg skriver og skriver, eller, jeg prøver i hvert fall. Det blir mer at jeg tenker og tenker, for jeg står litt fast. Man får litt fluktuerende humør av å skrive. Jeg går fra å føle meg som et geni til en udugelig idiot på relativt kort tid. Jeg skriver, stryker setninger, skriver, stryker setninger, tenker, skriver, og tenker enda mer.
Tweet Skriv en kommentar (13)Trenger vi enda et nettmagasin?
For noen dager siden avslørte jeg at det hemmelige prosjektet er et nettmagasin, som Ida, Carina og jeg er eiere og redaktører for. Det kan jo tenkes at noen av dere stilte spørsmålet jeg brukte som tittel. Svaret på dette er ja. Vi gjør det. Det er behov for et nettmagasin skrevet av dyktige, sterke jenter. Det er behov for et nettmagasin som vil styrke jenters selvbilde og være litt feministisk, uten å bli for politisk. Vi trenger et nettmagasin som fremmer sunne verdier, fremfor å gi deg tips om hvordan du kan bli slankest mulig til sommeren. Vi vil være rett på sak og skrive morsomt, frekt og personlig. Tekstene skal ha gjenkjennelsesfaktor eller vekke ettertanke. Vi skal ha fokus på kultur, men skal også skrive om livet, sex, kjærlighet og tanker om det som skjer i samtiden.
Jeg ønsker at så mange som mulig vil trykke like på Facebook-siden vår. Da er det sikkert at du får med deg når vi åpner magasinet for besøkende, den 1.februar. Det er jammen ikke lenge til! I mellomtiden koser vi i hovedredaksjonen oss med å lese tekster vi får innsendt fra skribentene våre, pønsker ut planer, og skriver masse selv. Det er mye jobb, men det er veldig gøy! Jeg gleder meg til å se hva som skjer fremover.
Furuset.
Jeg hører Lana synge now my life is sweet like cinnamon, like a fucking dream I’m living in, mens jeg sitter på Pigen på Bragernes torg og spiser den beste ostekaken jeg noen gang har smakt og drikker glasscola. Varmen fra peisen stryker over ryggen min og lårene mine har sluttet å svi. Jeg må bruke strømpebukse. Det er iskaldt å gå rundt ute i bare jeans. Jeg har nettopp vært på Norli og kjøpt den nye romanen til Linn Strømsborg.
Bilde av -Jetta girl-. Brukt med Creative commons-lisens.
Jeg går rundt og ser på bordene med nyheter. Finner ikke boken. Jeg får Norlidamene til å lete i datasystemet.
«Lindstrømsborg? I ett ord?»
«Nei, Linn er fornavnet. Linn Strømsborg. Den heter Furuset,» sier jeg.
«Furu sett? I to ord? Heter den det?»
«Nei, Furuset. I ett ord, som i stedet i Oslo,» svarer jeg, og tenker at hun må jo skjønne det nå, for hun har vel vært der, har vel vært på Ikea?
De leter fortvilet i hyllene, jeg prøver å hjelpe til. «Den er svart,» sier jeg. Så ser jeg på klokken at jeg må løpe, fordi jeg har en time hos legen. Når jeg kommer tilbake etterpå ligger den på disken. Jeg betaler og gir meg selv bokkjøpsforbud. Nå holder det. Jeg har så mange bøker i hyllene at jeg snart kan starte mitt eget bibliotek. Noen bruker penger på klær og sminke, jeg bruker det lille jeg har på bøker jeg ikke leser. For jeg finner alltid en bok jeg bare må ha, ikke sant. Men Furuset skal jeg lese. Jeg lover meg selv det.
Når jeg ikke kjøper bøker, tenker jeg. Tenker på fortida, tenker på fremtida. Tenker på tekstene jeg må skrive. Tenker på skolen jeg skal søke på. Den er langt vekk. Jeg tror ikke jeg kommer inn. Det er så sinnsykt vanskelig. Og hvis jeg skulle klare det, hvordan ville det bli å bo så langt borte fra alt. Så langt fra Tjøme, og enda lengre fra Oslo. Tenk om alle glemmer meg? Jeg er redd for å bli borte i enda et år og forsvinne for folk. Jeg har mista venner før og tatt det greit. Det er stygt å si det, men folk flest er det mulig å bytte med andre. Men de vennene jeg har nå, de er så sinnsykt bra. De er uerstattelige. Klarer de å være uten meg i et helt år til? Jeg har jo lovet å flytte tilbake til Oslo, men så gjør jeg kanskje ikke det likevel.
Tweet Skriv en kommentar (10)
Tips om å jobbe med kreative prosjekter
I dag stenger avstemningen til Vixen blog awards! Dersom du ikke har stemt, please gjør det nå!
Jeg tenker ofte at det er for lite tid. For lite tid til å jobbe med mine kreative prosjekter, men det er egentlig ikke sant. Jeg har masse tid, men jeg bruker den feil. Det er så mye annet som frister, spesielt på internett. Det er ofte jeg setter meg ned ved dataen for å skrive, men så ender jeg opp med å surfe nettbutikker og se på klær jeg ikke har råd til. Skjer det kanskje spennende på Facebook? Nei, det gjør jo sjelden det. Men jeg må sjekke, og så må jeg se om jeg har fått mail, og så må jeg sjekke Facebook en gang til! Kjenner du deg igjen? Jeg kan holde på med dette i timesvis, og plutselig er det leggetid. Det er nesten ekkelt å tenke på hvor mye tid jeg kaster bort på tull.
På skolen hadde jeg en kreativitetsworkshop som valgfag i et halvt år, med Norges eneste kreativitetscoach. Hun lærte oss en veldig fin øvelse som hun kalte paralelle univers. La oss si du jobber med et skriveprosjekt, men tar deg selv stadig i å prokastinere. Ring en kreativ venn og avtal at den neste timen skal dere jobbe med prosjektene deres. Dere kan snakke litt om hva dere ønsker å få til, så legger dere på og jobber så hardt dere kan. Det er lett å bryte avtaler med seg selv, men nå har du plutselig en person et annet sted som forventer at du skal gjøre som du har sagt. Når tiden er ute ringes dere igjen og snakker om hva dere har utrettet.
Det trenger selvfølgelig ikke dreie seg om et kreativt prosjekt, men alt som er vanskelig å komme i gang med; rydde, vaske eller kanskje å gjøre lekser? Prøv! Jeg jobber i hvert fall ofte best under press.
Tweet Skriv en kommentar (12)Det hemmelige prosjektet avsløres!
Jeg har snakket om «det hemmelige prosjektet» en stund nå, og det er en glede å endelig avsløre det for dere. Sammen med Ida (idasundae.com) og Carina(carinabehrens.com) lanserer jeg et nytt nettmagasin den 1. februar!
Vi har jobbet med dette i et halvt år, rekruttert en rekke supre, kvalifiserte skribenter og gleder oss masse til lansering!
Lik Ohcherie.no på Facebook eller følg oss på Twitter .
Spre gjerne ordet!
Tweet Skriv en kommentar (23)
Akkurat nå.
1. Jeg lurer på hva slags liv jeg lever. Burde jeg vært villere? Jeg som skal bli forfatter. Ja, jeg sier skal. Jeg er en drømmer, jeg er ambisiøs, og jeg tror man kan få til hva som helst, dersom man jobber hardt. Dagene i Drammen er ganske like. Jeg står opp akkurat litt for sent, drikker vann, sminker meg og krøller håret med rettetangen. Slenger på meg noen klær og håper jeg ser ok ut. Så er det skole da. Vi jobber med essay, og jeg har skrevet et som er personlig og feministisk om måter jenter blir stemplet på. Jeg blir sint når jeg skriver. Sint der jeg sitter og dytter fingrene hardt ned på tastaturet.
2. Rommet mitt er fullt av ting. Trenger jeg egentlig så mye? Burde jeg ikke klare meg med bare litt, ikke være så avhengig av det matrielle, leve i en boble, skrive og spise mørk sjokolade? Etter julen er jeg noen Voluspa-duftlys, bøker og jeans rikere. Jeg rydder i klesskapet mitt og innser at jeg har altfor mye svart. Det er så enkelt, ikke sant. Når du står der i butikken og skal kjøpe noe, så er det lett å gå for noe mørkt. Det passer jo til alt, men ikke til det nye håret mitt. Det passet da jeg var mørk og hadde ansiktet fullt av sminke, men jeg ser ikke slik ut lenger. Jeg er lys, og har jeg på mer enn lett sminke, ser jeg ut som et maleskrin.
3. Det er mørkt ute, jeg ser refleksjonen av meg selv i vinduet, før jeg titter ut på epletrestammene i snøen og hvite hus. Jeg har altfor mye å skrive om om dagen, og jeg klager ikke. Det er veldig deilig. Jeg skriver mail, jeg skriver på romanprosjektet og jeg har begynt å skrive dagbok. Jeg jobber med skoleoppgaver og prøver å lese, men jeg får det ikke helt til. Ordene ligger der foran meg, jeg ser dem, jeg leser dem, men jeg forstår ikke. Det blir bare ingen sammenheng, samme hvor hardt jeg prøver.
Men jeg prøver, det er det viktigste.
Tweet Skriv en kommentar (10)Blondes have more fun? En liten oppdatering
Etter å ha vært brunette i et helt år, følte jeg det var på tide med en forandring. Jeg er kjempefornøyd og føler meg som en ny jente! Jeg drømmer om lyse klær i farger som krem, beige og rosa, og sminker meg annerledes. Lyst hår krever jo ikke like mye sminke. Nok hårprat! I morgen drar jeg tilbake til Danvik. Det har vært deilig å være hjemme en stund, men det blir fint å komme i gang med skolearbeid igjen. Det blir mye skriving på meg fremover. Snart kan jeg fortelle dere hva det hemmelige prosjektet jeg jobber med er også!
Ellers har det vært litt stille i kommentarfeltet den siste tiden. Jeg håper det tar seg opp igjen nå som julen er over. Jeg elsker å skrive her inne, men jeg skal innrømme at det først og fremst er dere som driver meg.
Jeg lurer litt på; Hva vil dere se og lese om på AFA i år?
Tweet Skriv en kommentar (23)
